Mugg's Brød & Bompenger
Mel, vann, salt. Det bør du vite.
Bakeriet ligger i første etasje av Magnus Krøkes sjøhus. Lukten av gammelt sjøgarn og kaffe blander seg med duften av brød. Dette er enten sjarmerende eller bekymringsfullt, avhengig av hvem du spør.
Mugg's Brød & Bompenger er tre ting i ett: bakeri, krambu og postinnleveringssted. Ingen av disse funksjonene opererer etter vanlige åpningstider, men alle tre fungerer godt nok til at øya har hatt dem siden Magnus overtok sjøhuset i 1991.
Magnus bruker vann fra sin egen brønn fordi "byvannet smaker fortvilet". Han kjøper mel fra et møllebruk på fastlandet han har hatt en krangel med i femten år. Det gir ujevn kvalitet, men han mener det holder karakteren oppe.
Wienerbrød selges ikke her. Magnus kaller det "dansk kolonialisme" og har aldri utdypet dette nærmere.
Magnus baker hva han føler for den dagen. Det finnes ingen meny og ingen prislapper. Brødene ligger i åpne kurver. Spør du hva noe koster, får du et anslag.
Varierer vilt fra luftig mesterverk til tett murstein, avhengig av surdeigkulturens dagsform. Magnus tar ikke ansvar for dette.
En salt, seig deigknute fylt med tørket sei og tyttebær. Magnus oppfant den selv. Den er ikke for alle.
Lages når det er tid til overs. Finnes noen dager, ikke andre. Ettertraktet av de som vet å møte tidlig opp.
Tykk og svart. Helles opp uten å spørre. Prisen er inkludert i det generelle regnskapet, eller glemmes helt.
I ett vindu står alltid en perfekt, gylden sandkake. Den er ikke til salgs.
"Den er for Fru Jensen, når hun kommer ned fra fjellet," sier Magnus. Det er det eneste han aldri svikter på.
Åpningstidene er mer en filosofisk retning enn et løfte.
| Oppslag | Hva det betyr |
|---|---|
| Åpent | Døren er ulåst. Magnus er sannsynligvis der, eller i nærheten. |
| Stengt | Kom inn bakveien. Han er i fjøset. |
| Ingen oppslag | Ukjent. Bank på. |
| Storm | Alltid åpent. Se nedenfor. |
Bestillinger mottas ikke. Magnus baker hva han vil den dagen. Havet er for opprørt til finbrød noen dager — det er en vurdering han tar selv.
Baker, krambudriver og postmottaker
Magnus estimerer, han teller ikke opp. "Så... en halv brød, to rundstykker og en kaffe... det blir vel 87 kroner. Eller 92. La oss si 90." De fastboende kjenner systemet. Turister blir møtt med mild skepsis.
Surdeigskulturen hans har en uberegnelig personlighet. "I dag vil den ha radio P1 og ett skvett øl," sier han høytidelig. Resultatet varierer deretter.
Han er, på sin vranghendte og umulige måte, øyas puls.
Når stormen kaster seg over øya og strømmen går, er det til Magnus folk drar.
I ovnen hans, i mørket, med lommelykt, baker han da "Nødbollene" — laget på rester, uten krøll — og deler dem ut gratis med et krus av tykk, svart kaffe.
I disse øyeblikkene er bakeriet det varmeste og mest pålitelige stedet på hele øya. Det vet alle. Det sier ingen.
Sjøhuset ved brygga
Strandøy
Ingen. Stikk innom.
Aksepteres ikke. Magnus baker hva han vil.
Leveres til Magnus. Hentes hos Magnus. Systemet fungerer.