Sørspissen. Øyas uoffisielle sentrum, og den eneste oppslagstavla med oversikt.
Fergekaia er stedet der øya møter resten av verden, selv om verden sjelden møter tilbake i rett tid. Her ligger fergeleiet, parkeringsplassen, oppslagstavla og trebenken. Ferga går etter fargen på himmelen, og det er bedre å stole på himmelen enn på fergeplanen.
Trebenken er den viktigste møbelen på Strandøy. Tre generasjoner menn har sittet på den og kommentert alt som passerer, inkludert skyer, som de har gitt navn etter tidligere ordførere i nabokommunen. Ingen av dem er enige om hvem som først satte seg der. Benken er ikke merket, men alle vet hvilken som er min.
Den som ønsker å bli en del av benkekretsen, sitter der en time uten å si noe. Etter det får man vite hvilket navn man har fått.
Tavla viser fergetider, lost-and-found, en bil til salgs uten nummerskilt, og en lapp fra 2011 om at skiltet på Vestsida har blåst av. Lappen er fortsatt der. Det samme er skiltet, i den forstand at ingen har sett det.
To måker holder til på fergekaia, og øyfolket kaller dem Sverre og Merete. De bytter partner hvert år, men navnene består. Det har vært forsøkt å kalle dem noe annet. Måkene svarte ikke, men de hørte etter.
Ferga går flere ganger daglig, eller når været tillater det. Parkeringsplassen er stor nok for de bilene som kommer, og litt for stor for de som ikke gjør det. Har du spørsmål om ferga, spør benken først. Den har svar, men de er ikke alltid relevante.