En smal, ujevn sti til et fyr som ikke står der lenger
Stien begynner ved enden av Grenda, der asfalten gir opp og grusen tar over. Den slynger seg opp til det gamle fyrfundamentet på høyden. Fyret er borte, men fundamentet står, og det er mer enn noen andre på øya har forventet av et fundament.
Stien er smal nok til at to personer må bestemme seg for hvem som går først. Det er ikke noe skilt, men det er en stein midtveis som alle kaller "den som avgjør". Hvem som går forbi den først, får rett i diskusjonen om hvor langt det er igjen. Det er ikke langt. Det har aldri vært langt. Det føles likevel slik.
Om høsten er stien glatt, og om våren er den gjørmete. Om sommeren er den tørr og støvete. Den har alltid vært ujevn, og de som har brukt den mest, har fått seg et eget forhold til hver stein.
Fyret ble revet i 1971, av grunner som ikke er helt klare. Noen sier at det var for dyrt å vedlikeholde. Andre sier at det var et spørsmål om utsikt. Det finnes også de som mener at fyret aldri var der, og at fundamentet er det eneste som har stått på øya hele tiden.
Fundamentet er rundt, litt skjevt, og delvis dekket av mose. Det passer akkurat til å sitte på, passe mykt og nok le til at du kan bli en time.
På klare dager ser man Nordspissen mot nord og Fergekaia mot sør, og på dårlige dager ser man bare havet og en mistanke om at det er noe mer der ute.
Ta med vann, gode sko og litt tålmodighet. Det er ingen benk oppe. Fundamentet er stedet, og det er gratis.